Illustrasjonsfoto: Istockphoto

10% av norske medisinske doktorgradsstudenter mener at det er greit å forfalske data. Det viser en studie hvor man har undersøkt holdningene til uærlighet og juks i forskning.

Tone Bergset

I studien, som Bjørn Hofmann og Søren Holm ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og Anne Ingeborg Myhr ved Universitetet i Tromsø står bak, er en av konklusjonene at 10% av doktorgradsstudentene synes det er akseptabelt å forfalske eller fabrikkere data – hvis det fører til at det blir lettere å få forskningsartikkelen raskt antatt. Videre svarte 10%  at de synes det er greit å rapportere data om et eksperiment uten selv å ha gjennomført eksperimentet.

262 spørreskjemaer ble distribuert til alle ph.d.-studenter ved medisinske fakulteter i Norge i 2010/2011. 189 av skjemaene ble returnert, noe som gir en svarprosent på 72,1%.

Beklagelig med juks
Selv om det rapporteres om mindre forskningsjuks i Norge enn i resten av verden, er altså ikke uærlighet ukjent for studentene.
-Det er problematisk at så mange aksepterer å fabrikkere data. Det var også overraskende at så mange som 38% syntes det var akseptabelt å prøve ut et bredt spekter av analyser til de fant et resultat som var statistisk signifikant. 11% hadde i løpet av det siste året følt press om forfatterrekkefølgen i vitenskapelige artikler. Dette betyr at vi har en jobb å gjøre ikke bare overfor doktorgradsstudentene, men også overfor deres veiledere, sier førsteforfatter, professor Bjørn Hofmann, til Tidsskriftet.
 
Kjenner ikke til regler
Studien viser også at 60% av de som svarte på undersøkelsen er usikre på om arbeidsstedet deres har egne skriftlige retningslinjer om vitenskapelig arbeid.
 - Det er overraskende at så få kjenner til reglene på deres institusjon, særlig etter Sudbø-saken, da mange reviderte reglene eller satte eksisterende regler på dagsorden. En grunn kan likevel være at de enkelte avdelingene ikke har klargjort sitt normsett overfor sine ansatte, og at mange ikke kjenner til institusjonens regler, sier Hofmann.

Vil rapportere om juks 
Mange av doktorgradsstudentene er imidlertid ifølge studien villige til å rapportere om juks som de oppdager. Her sier 79% at de vil gjøre det.
- Dette er spesielt interessant fordi forholdsvis mange er villige til å fuske, samtidig som de er villige til å rapportere når de ser det hos andre. En forklaring er at de bare har svært alvorlige former for juks i tankene når de svarer at de vil rapportere. Dessuten har Sudbø-saken vist at rapportering også kan gi heder og ære. Samlet sett viser resultatene at vi har viktige oppgaver foran oss i å danne fremtidens forskere. En god forsker fusker ikke, understreker Hofmann.

Publisert: 6.5. 2013