Leger tar større sjanser

Tone Bergset

Pasienter som må ta vanskelige medisinske avgjørelser, spør ofte legen: “Hva ville du gjort?” Svaret reflekterer ofte legens verdier – ikke pasientens. Derfor er resultatene av denne studien viktig. Leger burde vite hvilke verdier pasientene har, før de gir råd, og pasientene burde spørre om grunnen til svaret de får. Det viser studien som er publisert i Archives of Internal Medicine, og som Peter Ubel og kolleger står bak.

 - Ikke alle kreftpasienter ønsker seg for eksempel livsforlengende behandling hvis det er ensbetydende med store komplikasjoner, noe legene deres burde vite, sier Ubel til Yahoo News – Health.

Kreft og influensa
I studien ble mer enn 700 allmennleger spurt om å velge mellom to behandlingsalternativer for henholdsvis kreft og influensa. Det ene alternativet hadde høyere risiko for død, og ved det andre alternativet var det større risiko for alvorlige, varige bivirkninger. Leger som svarte at de ville valgt alternativet med risiko for død som behandling for seg selv, var langt flere enn de som sa at de ville valgt denne behandlingen for sine pasienter.

- Det er et sannsynlig resultat siden leger er opplært til ikke å gjøre skade, og et utfall med død ville vært den ultimate skaden, sier Ubel.

Forskjellige valg
To hypotetiske situasjoner ble presentert. Ved kreft fikk legene valget mellom to typer kirurgi for tykktarmskreft. Den med minst risiko for å dø inkluderte at man fikk utlagt tarm og kronisk diaré. I den andre situasjonen med influensa fikk legene valget mellom ikke å behandle i det hele tatt og å velge en oppdiktet behandling som var mindre dødelig enn selve influensaen, men som kunne forårsake varig lammelse.

I kreftscenariet valgte ca. 38 prosent av legene, for seg selv, behandlingen hvor det var størst sjanse for å dø. 25 prosent av dem anbefalte dette for sine pasienter. Når det gjaldt influensa, valgte 63 prosent alternativet med ingen behandling for seg selv, mens 49 prosent anbefalte det for pasientene.

Tenker annerledes
Studien viser altså at legens tenkemåte omkring medisinske avgjørelser endres hvis legen må komme med en anbefaling til sin pasient. Det å ha bedre forståelse for denne tankeprosessen vil hjelpe til med å avgjøre når eller om anbefalinger forbedrer beslutningsprosessen.

I en lederartikkel i samme nummer sier Roshni Guerry og kolleger at leger bør bruke sin medisinske kunnskap og erfaring slik at de kan hjelpe pasientene til å ta velinformerte valg angående behandling. Legene bør først diskutere pasientenes personlige, kulturelle og religiøse tro før de kommer med en anbefaling, slik at ikke legenes egne verdier kommer i veien.