Illustrasjonsfoto: Colourbox

Mange leger bryr seg ikke om pasientenes personlige bekymringer. De ser på pasientene som medisinske objekter ved at de utelukkende forholder seg til det medisinske aspektet ved sykdommen.

Elisabeth Jacobsen


Dette kommer frem i doktorgradsavhandlingen til lege og filosof Kari Agledahl. Avhandlingen utgår fra Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø.

Agledahl har arbeidet med å synliggjøre hvordan leger ivaretar moralske verdier. Studien bygger på to kvalitative undersøkelser, en med observasjon og intervjuer med leger fra allmennpraksis og sykehus og den andre med videoopptak av lege-pasient-konsultasjoner på sykehus.

Scenario fra virkeligheten
Pasienten har nettopp gjennomgått et hjerteinfarkt og ligger i sengen med elektroder festet på brystet. Legen kommer, hilser og blir stående ved sengen med papirer i hånden.
Legen: "Så... hvordan går det med deg?"
Pasienten: "Ja... Jeg sliter jo litt sånn psykisk."
Legen ser på pasienten, men fortrekker ikke en mine: "Mmm."
Pasienten: "Så jeg er vel ikke helt klar over hva det var... hva jeg har gått igjennom... eller hva som skjedde."
Legen fortsatt uttrykksløs: "Mmm. Jeg forstår det slik at du stort sett har vært frisk tidligere?"

Dette er et av mange eksempler som kommer frem av Agledahls observasjoner. Hun mener at funn som dette, er tegn på en uuttalt, integrert del av praksisen.
- Jeg mener det er et viktig funn at legene nokså systematisk avviser pasientenes personlige henvendelser fordi studiene viser at det ikke er en oppførsel som er forbeholdt "dårlige leger", men en systematisk fremgangsmåte på tvers av spesialiteter, altså en uuttalt og integrert del av klinisk praksis, sier hun til Tidsskriftet.

Avhandlingen viser imidlertid at dette ikke kommer av følelsesmessig avstumpede leger, men at medisinsk behandling forutsetter denne distansen.

Blir ikke hørt
For mange kan det være en barriere å åpne seg for å snakke om personlige temaer. Allikevel er det mange pasienter som forsøker å fortelle legen om hvordan de har det på det personlige planet, men blir avvist. Dette overrasker Agledahl, som mener at mange leger overser den personlige kommunikasjonen med pasienten.
- For å bruke sin biomedisinske kunnskap om anatomi og organfunksjoner til å hjelpe pasientene, forholder de seg ofte til pasientene som objekter, sier hun til forskning.no.

Uavhengig av kjønn og alder
Legers praktiske måte å forholde seg til pasientene er ganske lik, uavhengig av kjønn og alder. De fleste snakker bare i medisinske uttrykk og bryr seg ikke om hvordan pasienten har det personlig. De ønsker å holde det på et medisinsk nivå, ifølge doktoravhandlingen.
- Man må stille spørsmålet om det er noe ved medisinsk arbeid som gjør at leger er nødt til å oppføre seg slik. Funnene er også viktige fordi de sier noe om hvordan pasientene systematisk blir utsatt for avvisninger og moralske overtramp - selv om legen prøver å hjelpe pasienten, sier Agledahl.

Publisert: 13.2. 2012