Illustrasjonsfoto Istockphoto

Frem til 2000 ble forskjellene i dødelighet mellom norske leger og den øvrige befolkningen uten universitetsutdannelse, stadig større. Det viser en nylig publisert befolkningsstudie.

Tone Bergset

I studien, som ble publisert i BMC Public Health i mars i år, ble årsaken til over 1,5 millioner dødsfall i Norge mellom 1960 og 2000 undersøkt.  

Og resultatene var klare: Forskjellene økte i denne perioden, og legene hadde mindre dødelighet, uansett dødsårsak, sammenliknet med gjennomsnittsnordmannen. Det var kun et unntak: selvmord.

Økt selvmordsfrekvens
- Studien viser to trender. For det første at dødeligheten for leger og andre akademikere har gått betydelig ned fra 1960 til 2000, sammenliknet med resten av befolkningen. Dette er en utvikling vi ser i alle vestlige land, noe som ofte beskrives som en økning i sosiale helseforskjeller. For det andre er forskjellen i dødelighet mellom leger og andre akademikere mindre i 2000 enn den var i 1960. Dette skyldes nok at legene ikke lenger skiller seg så mye ut, f.eks. i forhold til inntekt og status, sier professor Olaf G. Aasland, som sto i spissen for studien.

- En viktig grunn til denne utviklingen er at leger og andre akademikere røyker mye mindre enn før. Et forhold som imidlertid gjør at legene ikke ligger helt på topp, er at de har hatt en betydelig høyere selvmordsdødelighet. Men også her går tallene ned, og forskjellen mellom leger og andre akademikere blir mindre, sier Olaf G. Aasland.

Legene med den laveste dødeligheten jobbet med endokrinologi, ernæring og metabolske sykdommer, urogenitale sykdommer og fordøyelsessykdommer.

Publisert: 27.6. 2011