Tone Bergset
Olaf G. Aasland og Judith Rosta ved Legeforeningens forskningsinstitutt står bak studien, som er publisert i Tidsskriftet. De har spurt allmennleger/fastleger hvordan arbeidstiden deres har utviklet seg fra 2000 til 2008, hvordan de opplever arbeidsbelastningen, og hvor lang pasientlisten deres er.
Menn jobber som før
Mellom 227 og 316 fastleger svarte på spørsmålene via spørreskjema annethvert år i perioden 2000-2008. Resultatet viser altså at timetallet økte for kvinnelige allmennleger. For dem økte den ukentlige arbeidstiden med fem timer, mens deres mannlige kolleger hadde omtrent den samme arbeidstiden i perioden. Fastlegene hadde i 2008 en gjennomsnittlig arbeidsuke på 46,4 timer, mens gjennomsnittet for norske arbeidstakere generelt var på 34,3 timer.
- Det kan se ut som en vesentlig grunn til økningen i arbeidstid for kvinnelige fastleger er at mange går over fra å arbeide deltid til heltid. Dette er i så fall i tråd med utviklingen i befolkningen generelt, som viser at kvinner bruker mer tid i yrkeslivet enn før, selv om det samtidig er en nedgang i arbeidstid blant småbarnsmødre, sier Aasland.
Fornøyde leger
Norske fastleger har lengre arbeidsuker enn de fleste andre yrkesgrupper, men er også i hovedsak svært fornøyde med jobben. Færre leger synes de har et uakseptabelt arbeidspress. I 2000 oppga 38 % av legene at de ganske ofte eller ofte opplevde at arbeidspresset var uakseptabelt. I 2008 var andelen gått ned til 25 %. Likevel ønsker to av tre fastleger en kortere arbeidsuke.
Like lange pasientlister
Direkte pasientarbeid utgjør ca. 70 % av den totale arbeidstiden per uke for fastlegene, noe som har vært uendret siden 2000. I 2002 var den gjennomsnittlige listelengden 1 325 for mannlige leger og 1 155 for kvinnelige leger. I 2008 var lengden på listen omtrent uendret. For menn var tallet nå 1 278 og for kvinner 1 144.
Det er imidlertid stor forskjell på listelengden legene imellom, og i 2008 varierte den fra 480 til 2 500 pasienter. Mannlige leger har noe flere pasienter enn sine kvinnelige kolleger.
- Kortere lister kan gi mer tid til hver pasient og mer tid til andre oppgaver. Dette kan forklare noe av nedgangen i opplevelsen av uakseptabelt arbeidspress i vårt utvalg. Den viktigste forklaringen mener vi imidlertid må være at fastlegeordningen har gitt hver enkelt lege bedre mulighet til kontroll over egen arbeidsbelastning, sier Aasland.
Publisert: 22.8. 2011