Søkelyset på hva man skal gjøre etter doktorgraden øker ikke i takt med tallet på doktorgradsutdannede. Illustrasjonsfoto Colourbox

Stadig flere tar doktorgraden. Men er det arbeid til alle?

Tone Bergset

I 2010 tok 237 personer doktorgraden ved Universitetet i Bergen. Dette er det høyeste tallet noensinne. Fra det medisinsk-odontologiske fakultetet kom det 93 nye doktorer.
 - Det er likevel problematiske sider ved veksten, ifølge Ann-Kristin Molde, leder i STIP-HF og nestleder i Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN).
 - Søkelyset på hva man skal gjøre etter doktorgraden øker ikke i takt med tallet på doktorgradsutdannede, sier Molde til nettavisen På høyden.
 Molde mener at det i Norge ikke er sett på som positivt å være for akademisk rettet. Næringslivet har heller ikke noen tradisjon for å ansette personer med doktorgrad. Hun etterlyser flere møtesteder mellom universitet og næringsliv og mener at universitetene ikke tar nok ansvar for å synliggjøre kompetansen en doktorgrad gir.

Vær målbevisst
Gry Kibsgaard, PhD-koordinator ved Universitetet i Bergen, oppfordrer doktorgradskandidatene til å tenke gjennom hvilke mål de har for utdanningen. Mange vil jobbe som forskere. Samtidig som samfunnet etterspør doktorgradskompetansen, er det få forskerstillinger å søke på.
 – Dersom du vil være forsker, er det helt avgjørende å jobbe med nettverket ditt, ikke bare på institusjonsnivå. Du må knytte kontakter innen fagfeltet både nasjonalt og internasjonalt og være forberedt på å flytte på deg. Og er det ikke aktuelt å flytte, må du enten spisse deg inn mot den forskningen som allerede er godt etablert eller mot de behovene de største sektorene i området har, sier hun.

Søkelys på kvalitet
Ifølge Berit Rokne, prorektor ved Universitetet i Bergen, er det viktigste å tilby doktorgradskandidatene en utdanning av god kvalitet.
 Hun viser til at UiB i 2008 ferdigstilte en handlingsplan for forskerutdanningen. Denne planen omfatter alt fra rekruttering til oppfølging av doktorgradskandidater og ferdigstilling av avhandlingen.  Selv om flere av tiltakene er gjennomført, understreker hun samtidig at det fremdeles gjenstår et stykke arbeid.
 – Nå ser vi på hva som kan gjøres mer systematisk av ulike tiltak som forbereder doktorgradskandidatene på livet etter doktorgraden, sier hun.
 Ett av de foreslåtte tiltakene som det blir jobbet videre med, er planene om å opprette en egen karriererådgiving for doktorgradskandidatene.

Viktig rettleder
Karriereløpet som stipendiat er både et forskerprosjekt og et selvutviklingsprosjekt, understreker Gry Kibsgaard. Her har fagmiljøene et stort ansvar. Hun mener at man må kunne forvente at rettlederne har et blikk for fagfeltet og hvilke muligheter som gjør seg gjeldende, både innen forskning og utenfor akademia.
 Kibsgaard understreker at doktorgraden ikke bare gir spesialisert kompetanse, men også bred allmenn kompetanse innen blant annen problemløsning, innsamling og behandling av store mengder data, evne til å planlegge prosjekt og tenke selvstendig og å formidle kunnskap på en forståelig måte.

Publisert: 15.4. 2011