Legers autorisasjon opphører ved fylte 75 år. Ikke alle syns det er greit. Illustrasjonsfoto Colourbox

De fleste leger under 70 år godtar bestemmelsen om at autorisasjonen som lege opphører ved fylte 75 år. Misnøyen øker imidlertid med alderen. Blant de pensjonerte legene som er 75 år og eldre er bare ca. en tredel enig i bestemmelsen om aldersgrense.

 

Eline Feiring

Med legeloven av 1980 ble det innført en bestemmelse om at autorisasjon som lege opphører ved fylte 75 år, med mulighet for fortsatt begrenset lisens etter søknad. I tillegg til Norge er det kun Danmark som har en aldersgrense for autorisasjon. Olaf Gjerløw Aasland og medarbeidere ved Legeforeningens forskningsinstitutt har sett nærmere på hvilken oppfatning norske leger har om denne ordningen, og funnene er publisert i en originalartikkel i Tidsskriftet.

Skepsisen øker med alderen
En spørreskjemaundersøkelse blant nærmere 1 800 leger viser at 80 % av de yrkesaktive og 34 % av de pensjonerte legene er enige i bestemmelsen. Fra 55 års alder er det en økende andel som mener at legen bør bestemme dette spørsmålet selv. I de eldste aldersgruppene (75 år og eldre) mener flertallet enten at lisensen bør være livsvarig eller at legen selv skal bestemme.

Legeforeningen hadde ingen innvendinger til denne delen av loven i sitt høringssvar i 1976, men er senere blitt mer kritisk. Eldre legers forening (Elf) har hatt spørsmålet om aldersgrense for autorisasjon og lisens som kjernesak helt siden stiftelsen i 1988.

En av fire vil jobbe lenger
Ordningen fungerer slik at legen etter fylte 75 år fremdeles kan bruke tittelen lege og etter søknad få lisens til å drive avgrenset legevirksomhet. Hver fjerde lege over 74 år som deltok i spørreundersøkelsen har søkt om forlenget lisens. Ifølge Statens autorisasjonskontor for helsepersonell søkte til sammen 385 leger i perioden 2005-08, hvorav 96 % ble innvilget.

Hensikten med loven av 1980 var at pasientene skulle beskyttes mot uskikkede leger, og den var et uttrykk for det moderne samfunnets økende behov for styring av profesjonene. Utviklingen er både positiv og negativ, mener Olaf Gjerløw Aasland.

Er alder et godt kriterium?
– Hvordan avveiningen bør være mellom regulering og kontroll på den ene side og faglig innflytelse og profesjonelt skjønn på den annen, blir et sentralt spørsmål. Det burde gjøres en kostnad-nytte-analyse der aldersgrense som eksklusjonskriterium for autorisasjon sammenliknes med mer generelle systemer for kontroll av og tilsyn med variabler som er uavhengige av alder, sier Aasland.

Bli ved din lest!
Professor emeritus Dag Bruusgaard mener det bør være plass til eldre leger i helsevesenet, men at det på den annen side ikke bør oppmuntres til uorganisert legevirksomhet på utsiden av systemet. Det ville derfor være feil å oppheve de nåværende autorisasjonsbegrensningene, skriver han i en lederartikkel i Tidsskriftet.

– De færreste 75-åringer har en definert oppgave i helsevesenet og burde som biokjemiprofessoren og avdelingsdirektøren avholde seg fra klinisk virksomhet. Klinisk praksis er komplisert og krevende, og tilfeldig virksomhet bør etter min mening frarådes. Men det er ikke bare organisert klinisk virksomhet som er avgjørende. Også leger i klinisk spesialistvirksomhet bør tenke seg om før de utøver legevirksomhet på andre områder enn dem som dekkes av deres spesialitet. Hudlege, bli ved din lest, skiver Bruusgaard.
 

Publisert: 26.10. 2010